Unngå fugleperspektiv i annonser
I en verden hvor visuelt innhold er konge, er det ingen overraskelse at bildene du velger i markedsføring kan ha en betydelig innvirkning på effekten av kampanjen din.
Store plattformer som Meta og Google har begynt å autogenerere, endre og tilpasse innhold, ettersom mye av det som lastes opp ikke er bra nok. Imidlertid er det ikke alt de kan tilpasse og endre. Utgangspunktet vil likevel avgjøre hvor gode annonsene blir. Dersom du legger inn bilder med fugleperspektiv vil det ikke være mulig å gjøre annonsen god.
Hvordan kan vi få de beste forutsetningene for gode annonser?
La oss dykke ned i noen eksempler for å finne svaret.
Testing av innholdet
Igjennom mange år i markedsføringsverdenen har vi lært at ingenting er viktigere enn å teste materialet for å finne ut om det fungerer.
Selv om du har en teori om at noe innhold kommer til å fungere bedre enn annet innhold er det verdt å la algoritmene gi deg svaret.
Første test
I 2011 jobbet jeg med Color Line og deres sosiale medieannonsering. Dette var i begynnelsen av sosiale medieannonsering, da vi nettopp hadde begynt å annonsere i nyhetsstrømmen. Jeg fikk en mappe med bilder og valgte fire av dem: et fugleperspektiv av skipet, to bilder av skipet fra forskjellige sider, og et bilde av en familie foran en bil med skipet i bakgrunnen.
Vi splittet annonsene i mange kampanjer for å treffe alle målgrupper, aldre og kjønn, for å se hva som fungerte best.
Vi oppdaget at mens bildet av familien resonerte med forventede familiepublikum, gjorde fugleperspektivet det ikke med noen målgruppe. Dette var en viktig lærdom: fugleperspektiv resonnerer ikke med publikum.
Andre test
Noen år senere, mens jeg jobbet med en kampanje for OBOS og salget av et nytt bygg ble det naturlig å teste dette igjen. Jeg hadde fått fire bilder: to bilder med fugleperspektiv, et bilde med barn som leker foran bygget, og et bilde av en dame som drikker bobler på en balkong.
Her hadde jeg allerede en følelse av at fugleperspektivene ville fungere dårlig, men jeg måtte teste og gi alle bildene samme forutsetninger. Resultatet var at bildene av barna som leker og damen med boblene gjorde det bra. Fugleperspektivet fungerte ikke.
Det som kanskje ikke var så overraskende var at bildet av damen med bobler appelerte hovedsakelig til kvinner i 40-årene.
Hvorfor er det sånn?
Finnes det noen teorier om hvorfor fugleperspektiv ikke fungerer like godt som bilder tatt i øyehøyde eller bilder tatt nede fra og opp?
Selv om man kan synes at noe ser fint fra fugleperspektiv er det nok tilfelle at dette passer best sammen med andre bilder som også viser hvordan det ser ut fra bakkenivå.
Teorier:
- De fungerer like godt som andre type bilder om de brukes riktig. Sammen med andre bilder eller som en del av en video vil trolig fugleperspektivet gi en helhet som få andre perspektiver vil kunne gi.
- Perspektivet man ser til daglig er fra bakkenivå, derfor blir det unaturlig å se noe fra fugleperspektiv.
- Uavhengig av hva man tar bilde av, enten er det er båt, bygning eller annet, kan det føles for distansert. Det blir vanskelig for publikum å forestille seg at man er i bildet.
Konklusjon
Etter å ha gjennomført dette eksperimentet flere ganger med forskjellige kunder over det siste tiåret, har jeg kommet til en konklusjon: nærbilder der folk kan forestille seg selv i situasjonen fungerer nesten alltid fungerer best. Og det som vises på bildet bør være i vanlig høyde slik folk pleier å se det. Da føler folk nærhet til annonsen -og det øker konverteringen.
