Datadrevet markedsføring og testing av enkelt elementer

Vurder et scenario der du blir bedt om å velge mellom to utsagn: “En kunde vil kjøpe et produkt hvis det er på salg” og “En kunde vil kjøpe et produkt hvis det er på salg og følger med et gratis handlenett”. Selv om det andre utsagnet er mer spesifikt og derfor mindre sannsynlig å være korrekt, velger man det oftere fordi det inneholder flere elementer.

Hvilken er riktig?

Nå sier vi ikke at den ene er riktig eller den andre er feil. For jeg vil selv tro at det siste alternativet er det beste. Svaret er at man ikke vet hvilken som er riktig før man har testet alternativene. 

Konjunksjonsfeilen er en kognitiv bias som oppstår når folk tror at sannsynligheten for at to hendelser skjer sammen er større enn sannsynligheten for at enten hendelse skjer alene. Folk har en tendens til å overvurdere sannsynligheten for komplekse hendelser, selv når de individuelle hendelsene som utgjør den komplekse hendelsen er mer sannsynlig å skje separat.

Konjunksjonsfeilen kan ha alvorlige konsekvenser i virkelige situasjoner. I markedsføring kan det føre til feilaktige strategier og dårlig beslutningstaking. For eksempel kan en markedsfører anta at en kompleks produktfunksjon vil være mer tiltalende for kunder fordi den inneholder flere elementer, når i virkeligheten hvert individuelle element kanskje ikke er tiltalende i seg selv.

En måte å unngå konjunksjonsfeilen på er å nøye vurdere sannsynligheten for hver hendelse som utgjør en kompleks hendelse. I stedet for automatisk å anta at en kompleks hendelse er mer sannsynlig å skje fordi den inneholder flere elementer, er det viktig å vurdere sannsynligheten for hvert element individuelt.

En annen tilnærming er å bruke sannsynlighetsestimater eller statistiske data for å informere beslutningstaking. Ved å konsultere pålitelige informasjonskilder, kan du unngå å ta antagelser basert på intuisjon eller ufullstendig informasjon.

Det er også viktig å være klar over de potensielle biasene som påvirker din tenkning. Konjunksjonsfeilen er bare ett eksempel på en kognitiv bias som kan føre til feilaktig resonnement og dårlig beslutningstaking. Ved å være oppmerksom på dine egne biaser og unngå dem, kan du ta mer rasjonelle og informerte beslutninger.

Man kan bruke verktøy og teknikker som undersøkelser, fokusgrupper og A/B-testing for å samle pålitelige data og kundetilbakemeldinger. Men det er viktig å være klar over at disse metodene også kan ha sine feil og begrensninger. For eksempel kan undersøkelser og fokusgrupper være gjenstand for utvalgsbias, og kundetilbakemeldinger kan være misvisende hvis de ikke er representativ for hele kundebasen.